Labyrint

Nesten en mnd er gått siden jeg lovet gull og grønne skoger.

Enn det. Jeg skriver et innlegg om at jeg skal skrive flere, og bedre innlegg. Så langt har jo ikke det skjedd. Huff. Dagene i Kina har gått med på å handle de siste tingene, pakke, rydde og faktisk være syk. Jeg har tilbrakt en del av dagene på sofaen, sliten og trøtt som en dupp. Usj, lurer på om det kan være en blanding mellom nerver og glede over at vi skal hjem snart. For de som kjenner meg er det ikke rart, jeg blir bestandig syk når jeg gleder meg til noe. Derfor forteller mannen meg som regel ikke at vi skal reise noen plass, før vi faktisk reiser. Det å flytte hjem har jeg jo gledet meg til i evigheter.

Mannen tok et par snap-shots av stua vår. Det kan være vanskelig å finne veien ut herfra for tiden. Det er litt som en labyrint.

 

Døgnet har for få timer, minutter og sekunder. Tiden strekker rett og slett ikke til. Jeg har så mange fantastiske venner her nede som vil har sin bit av Cath før vi reiser hjem til Norge, og jeg vil gjerne ha mine biter av de også for jeg vet jo aldri når jeg får sett de igjen..

Jeg håper de norske timene og minuttene strekker til. Det er så mye som venter på meg hjemme i Norge, hus, jobb, venner og familie. Håper dere er med i flyttelasset. Jeg trenger noen som vil lytte og komme med vise ord.